Kom mai du skjønne milde... er jo mest et fenomen fra lengre sør. Kvænangsvidda i vinterprakt og sol gjorde sitt til en god sesongavslutning for både hunder og kjører. Nå gjenstår bare noen småturer i midnattsol på Kvænangsfjellet.
26 hunder med smått og stort og 4 menn på tur etter gode opplevelser og storrøye. Gode opplevelser manglet det ikke på. Silkeføre innover fjellet og herlige styrbare ledere som var enkle å manøvrere unna reinsflokkene. Fiskelykken slo ikke helt til, en grunn kan jo være at det vannet vi skulle til hadde en reinflokk på flere hundre rein stående, så da var det ikke anna råd enn å finne et annet vann. Antakelig fant vi det grunneste vannet på Kvænangsvidda, og der var det ikke mulig å fiske. Vi slo opp lavvo midt på natta og sov noen timer før vi flytta leiren til et vann som faktisk heter røyevatn på samisk. Noe storfisk ble det ikke, men to filetbiter på hver ble frest i panna. Som vanlig kom en hyggelig reindriftsutøver innom for å sjekke om alt var i orden. Alltid bra å høre om hvor reinen står, og om det er greit å slå leir ved vannet.
Natta ble tilbrakt i jervenduk på en barflekk sammen med hundene, og søvnen var upåklagelig. Den ivrigste av oss fikk med seg noen timer med morrabett, men storfisken lot seg ikke lure.
Hjemturen på ettermiddagen i godt driv og godt føre i starten. Etterhvert som høydemeterene dalte ble det mere fuktig snø, noe som var greit de siste bratte nedkjøringene. Dermed var sesongens eneste telt/lavvotur over, og vi håper på mange flere turer neste sesong.
