2 løp og 2 ikke fullført

Finnmarksløpet var en fantastisk opplevelse med masse folk i gata, knallfint vær, meget gode spor, god trase ned til Skoganvarre og i det hele tatt en drømmetur, men.... å bare komme til Karasjok var en gedigen nedtur. Hadde egentlig ikke tenkt tanken at det skulle gå slik iogmed at jeg brøt på Femundløpet. 1 hund ut på Levajok som ikke kom som noen overraskelse, men da tenkte jeg at det var den eneste hunden som var usikker. På isen etter ca en halv time begynte den ene å halte, men ble ikke verre og gikk greit til Karasjok. Ca 4 km før karasjok var det også en til som småhaltet. Veterinærene gikk gjennom hundene, og nok en hadde øm skulder. Egentlig ikke så alvorlige skader, og med massaje og hvile burde de gå videre. Etter 5 timers hvile og stell trodde jeg at det skulle være greit å kjøre ut md 5, men dengang ei.

Det er klart det er demoraliserende å bryte 2 løp når en har trent rimelig greit. Det er jo noe en har gjort feil iogmed at skadene kommer, og det enkleste er det enkle, nemlig at jeg har antakelig kjørt fortere enn det jeg skulle i starten på begge løp. Samtidig er det forbedringspotensiale på type trening. Tror ikke det er hundematerialet som er det svakeste ledd, så her må det tas affære skal det bli noe mere løp. Som tidligere skrevet blir det Pasviktrail dersom jeg gjennomfører Finnmarksløpet, så valget er enkelt iår, løpskjøringa denne sesongen er over.

Fokuset rettes framover med gode turer på fjellet, og planlegging av neste sesong.