Måneskinnstrening

Kamera glimrer med fravær til stadighet, men opplevelsene sitter i hodet og kan lagres der for ettertiden, og tas fram når det er behov. Kvænangsfjellet i slutten av desember der månen vokser for hver time og blir større og større ettersom treningstimene flyr av sted. Ingen bruk av hodelykt, bare måneskinnet og nesten vindstille med hundespann på fjellet gjør langtrening til en opplevelse, ikke bare noe en bør gjøre. Hytta , eller bua, på Kvænangsfjellet er utmerket som sjekkpunkt og vi frakta vann, halm og hunde og menneske mat dit på pulk (uten hunder). 4 gode økter med 6 timers hvile i mellom med 2 spann gikk greit. Unghundene ( de på litt over året) fikk klare seg med 3 økter, samt 1 med ømt håndledd og 1 som ble stiv, kanskje noe med gangart og låsninger i rygg?. Den siste økta med 12-spann gikk nesten som et tog, og det betyr at det er på vei til å bli et hundespann. Har tatt inn flere nye hunder i desember, så spannet må ha enda en måned på seg for å bli litt mere harmonisk og at alle er med på laget. Hunder som har hatt flere kjørere har en tendens til å ikke ha alle de egenskapene som jeg ønsker på mitt spann, så det tar litt tid med oppdragelsen. Håper at det setter seg før Femundløpet.

Som vanlig må jo været kommenteres. Sjøl om det er fantastisk på Kvænangsfjellet er det både dyrt og tidkrevende å ikke trene hjemmefra. Snøen har ikke vist seg sjøl om yr.no har prøvd seg flere ganger. Det nytter ikke å si til yr.no at det stort sett bare er på nordvest at det kommer mengder med snø, og ikke sørøst som de melder. Ha et ellers godt nytt år til alle som er innom bloggen.